Mistanke om seksuell trakassering og overgrep 

1. Hensikt og omfang 


- Å forebygge seksuell trakassering, overgrep og grenseoverskridende atferd.  
 

- Å sikre klare retningslinjer og en konkret handlingsplan i forbindelse med slike saker.
 

- Å sørge for at rettssikkerheten overholdes ved å beskytte og ivareta krenkede samt unngå at medarbeidere ikke urettmessig anklages.
 

- Gjelder hele organisasjonen som definert i pkt. 2. Samtlige punkter i prosedyren gjelder også for Island og Færøyene, så lenge dette ikke bryter med det nasjonale lovverk. 
 

- Prosedyren skal sikre klare retningslinjer og en konkret handlingsplan i forbindelse med saker som involverer seksuelle trakassering, overgrep og grenseoverskridende adferd. Prosedyren skal i tillegg vise til hvordan vi kan forebygge, beskytte, samtidig sørge for at medarbeidere ikke urettvist anklages og at rettssikkerheten overholdes. 
 

- Prosedyren gjelder alle som er tilnyttet organisasjonen (definert nedenfor). Samtlige punkter i prosedyren gjelder også for Island og Færøyene, så lenge dette ikke bryter med det nasjonale lovverk. 

2. Ansvar
 

- CS ved hovedkvarteret er ansvarlig for at prosedyren foreligger og at den oppdateres. 
 

- Ledere med personalansvar er ansvarlig for å påse at prosedyren blir fulgt.
 

- Alle som er tilknyttet organisasjonen: Offiserer, ansatte, underbefal, soldater, tilhørige, frivillige eller personer med tillitsverv er ansvarlig for å forholde seg til prosedyren.

 

NB! Prosedyren omfatter alle som er tilknyttet FA, ikke bare de som er i et lønnet ansettelsesforhold. Brudd på innholdet i prosedyren kan også få direkte konsekvenser for vedkommendes tilknytning til Frelsesarmeens selv om overgrepet har skjedd utenfor hans/hennes funksjon i organisasjonen.

3. Beskrivelse


Som en kristen organisasjon vil Frelsesarmeen være sitt ansvar bevisst og imøtekomme de mennesker som søker seg til vår organisasjon iht. de bibelske normer som: kjærlighet, omsorg, beskyttelse og respekt for hele mennesket og i alle medmenneskelige forhold.

Frelsesarmeen vil derfor verken tolerere, bagatellisere, nedtone eller fortie overgrep eller trakassering innenfor egne rekker. Vi erkjenner at også i Frelsesarmeen kan overgrep skje, som kan føre til dyp psykisk og åndelig skade.

Som medlem av Norges Kristne Råd har Frelsesarmeen forpliktet seg til å følge Økumeniske retningslinjer i forbindelse med seksuelle overgrep i kirkelig sammenheng. Prosedyren er bygget på disse. 

 


I. Definisjoner, begreper og juridiske avklaringer


Seksuelle krenkelser må klargjøres og settes i den rette strafferettslige rammen av Straffeloven kap 19. Vi omtaler grenseoverskridende seksuell atferd og seksuelle overgrep som både i fysisk og verbal form. 

a) Seksuelle overgrep er en samlebetegnelse for forskjellige slags krenkelser og misbruk, primært av barn og unge under den seksuelle lavalder, som etter straffeloven er 16 år. Kan også benyttes om krenkelser over den seksuelle lavalder, når det er autoritetspersoner som utnytter sin stilling og krenker medmennesker. 

Det er stor forskjell på overgrep og utroskap. Utroskap innebærer et likeverdig og frivillig forhold mellom to selvstendige mennesker, og kan/skal ikke sidestilles med overgrep. Det er viktig at grenseoppgangen mellom disse forhold er tydelig.

b) Grenseoverskridende seksuell adferd brukes om handlinger og oppførsel som vanligvis dekkes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om seksuell trakassering, samt annen krenkelse av de grenser som et individ setter som rammer for å beskytte egen integritet. Slik krenkende adferd ligger opp mot straffelovens bestemmelser i kap. 19, men er ikke nødvendigvis omtalt eller belagt med straff.

c) Utuktig adferd er straffelovens bestemmelse for ord eller handling og omhandler krenkelser eller annen uanstendig adferd. Utuktig adferd er straffbar når det skjer offentlig eller i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket, eller er under den seksuelle lavalder. Strafferamme er bot eller fengsel i inntil ett år. Foreldelsesfristen er 2 år. 

d) Utuktig handling er straffelovens bestemmelse av en handling som foretas med noen, f.eks. berøring eller beføling. En slik handling er straffbar når den foretas med noen under den seksuelle lavalder. Strafferamme er fengsel i inntil 3 år. Foreldelsesfristen er 5 år. 

e) Seksuell omgang er grove seksuelle overgrep (se Økumeniske retningslinjer for nærmere beskrivelser).  

f) Voldtekt er en betegnelse som bare brukes dersom noen blir påtvunget utuktig omgang med vold eller trusler om vold. Utuktig atferd eller utuktig handling defineres normalt ikke som voldtekt. Strafferammen for voldtekt er normalt 10 år, ved samleie inntil 15 år. Foreldelsesfristen er 15 år.

g) Den krenkede eller den fornærmede er en betegnelse som benyttes om mennesker som har opplevd seksuelle overgrep og/eller grenseoverskridende seksuell adferd, men som ennå ikke har fått hjelp til å begynne sin bearbeiding eller å anmelde de vonde opplevelsene. Utsatte er en betegnelse på den samme gruppe mennesker, etter at de har fått hjelp til å begynne bearbeidelsen av sine traumatiske opplevelser. Betegnelsen utsatt må imidlertid ikke forstås slik at det traumatiske ved seksuelle overgrep svekkes.

Det er ytterst viktig at den som opplever å bli krenket blir hørt og tatt på alvor. Alle anklager skal alltid føre til utredning og handling. Det skal alltid vises hensyn til den krenkede, ved å gi tiltrekkelig tid til å bearbeide opplevelsen av krenkelsen. Frelsesarmeen skal også gi kontinuerlig oppfølgning både av den krenkede, den krenkedes familie og de som står vedkommende nær.  

h) Den anklagede er den som mistenkes for å forgrepet seg. Begrepet overgriper er en betegnelse som benyttes om alle personer som i kraft av sin posisjon krenker et medmenneske ved seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell atferd. Krenkelsen kan være rettet mot barn, unge eller voksne som står i et avhengighetsforhold til vedkommende. Det understrekes at autoritetspersonen alltid bærer ansvaret. Betegnelsen overgriper benyttes også i de tilfelle der den annen part har invitert eller tatt initiativ.

Det er viktig å påpeke at den anklagede ikke på noen måte forhånddømmes før bevist skyldig. Den anklagende skal alltid bli gitt muligheten til å framsi sin versjon, rettssikkerheten skal ivaretas når klage fremsettes og den anklagedes rettigheter skal gjennom hele saksbehandlingen ivaretas. Samtidig skal den anklagede gjøres oppmerksom på sine rettigheter (bør oppfordres til å søke juridisk bistand) og gis anledning til å møte med en bisitter.

Vi får aldri glemme at den anklagede også er et medmenneske. Frelsesarmeen vil derfor også bidra til å gi overgriper den hjelp vedkommende trenger til å komme videre i livet. Den anklagedes familie må også oppleve støtte og hjelp fra Frelsesarmeen. 

 


II. Forebygging


Følgende punkter kan være med å forebygge overgrep: 

a) Gi og tolke signaler 
Vi skal gi tydelige signaler og være tydelige i vår grensesetting. Overskridende adferd skal på ingen måte tolereres. 
Samtidig skal vi se og rapportere når vi opplever adferd og relasjoner som unormale eller usunne.

b) Øke kunnskapen og bevissthetsnivået 
Vi skal gi målrettet informasjon, undervisning og oppmerksomhet rundt tematikken og prosedyren på personalmøter, temasamlinger og lignende. 
Vi skal informere om hvordan dette håndteres og om konsekvenser ved brudd på gjeldende retningslinjer.  

c) Økt kompetanse 
Virksomheten bør på lang sikt søke å styrke sin kompetanseberedskap rundt overgrepsproblematikk samt sin juridiske kompetanse på området. 

d) Kvalitetssikring ved nyansettelse 
Etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser er det ikke adgang til å varsle nye arbeidsgivere om tidligere overgrep, det påligger derfor ansettende myndighet et stort ansvar. 

Det advares mot å ansette personer bare ut fra søknad. Vi anbefaler at man her bruker tid til grundige samtaler med kandidaten og sjekker med nåværende arbeidsgiver samt de referanser søkeren oppgir etter forhold som kan virke mistenkelige. 

e) Politiattest (se P-3.3.14 Politiattest
I flere ansettelsesforhold må den som ansettes framskaffe politiattest. Det bør ses på som et faresignal om kandidaten nekter å vise til politiattest (der dette kreves) eller avviker fra å oppgi referanser (se punkt ovenfor).  

f) Profesjonell avstand 
Samtlige skal utføre sitt arbeid og tjeneste i åpenhet. Tette forbindelser eller for stor nærhet til medarbeidere eller brukere vil kunne tilsløre ansvarsforholdet. En medarbeider som skjermer seg mot usunne grensesituasjoner vil gi seg selv den beste beskyttelse mot at det kan fremsettes falske anklager. Tvilsomme relasjoner/forhold og brudd på interne regler kan medføre oppsigelse og anmeldelse til politiet. 

g) Skjerming
Så langt det er mulig vil organisasjonen ta ansvar for å hindre at overgriper fortsetter med overgrep. Der dette berører spørsmålet om disiplinærtiltak vil vedkommende straks tas ut av arbeidet og tjenesten (se eget punkt).

 


III. Taushetsplikt og opplysningsrett / avverkeplikten


Frelsesarmeen pålegger sine ansatte og øvrige en taushetsplikt og en informasjonsplikt på linje med straffelovens bestemmelser i §§ 144 og 139: 

a) Straffelovens § 144 pålegger ”Prester eller forstandere [ledere] i registrerte trossamfunn som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter som er dem eller deres foresatte i stillings medfør, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.” Det betyr at når en ansatt blir betrodd at seksuelle overgrep har funnet sted, er vedkommende bundet av taushetsplikten så lenge den fornærmede ber om det. Dersom den fornærmede er under den seksuelle lavalder, er det foreldrene eller de som har foreldremyndigheten som forvalter retten til taushet.

b) Straffelovens § 139 pålegger de samme yrkesgruppene i gitt tilfelle informasjonsplikt. Denne plikt kommer til anvendelse dersom det er grunn til å tro at fremtidige overgrep mot barn kan forhindres eller i kjennskap til forhold som er av betydning for å beskytte sine medmennesker og kollegaer (jf også Helsepersonelloven § 33). Opplysningsplikten gjelder altså ikke for handlinger som allerede er begått, men bare for å forhindre fremtidige strafferettslige handlinger, og det er spesielt aktuelt dersom der er barn som er i faresonen (sml. samme lovs §§ 192 og 195). Det bør foreligge sikker kunnskap om forholdet før man informerer på tross av taushetsplikten. Avvergelsesplikten er i likhet med opplysningsplikten en selvstendig og individuell plikt til å handle av eget tiltak. Hver enkelt må selv foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering av faren for overgrep.

 


IV. Retningslinjer for håndtering av overgrepssaker


Se eget skriv R-2.2.12 Retningslinjer - Mistanke om seksuell trakassering og overgrep.
 


V. Kontakt med media


Når media tar kontakt (se P-6.6.2 Når media ringer deg), skal all henvendelse skje via informasjonssjefen - telefon 22 99 85 02 eller 951 83 155.

Dersom den utsatte eller dennes familie ber om anonymitet, skal hensynet til disse begrense informasjonsplikten.  

Informasjon til media om saker som er under politietterforskning overlates til politiets informasjonstjeneste. Informasjon til de som er involvert i saken skjer etter avtale med politiet.

VI. Konsekvenser og reaksjoner for de som tjenestegjør i åndelig tjeneste
Håndtering av seksuell trakassering og overgrep skal skje iht norsk lovverk, dernest iht interne prosedyrer i FA. Loves skal ikke på noen måte settes til side av interne eller åndelige hensyn.

Samtidig kan kravene til etisk integritet for offiserer og andre som tjenestegjør i åndelig sammenheng være høyere enn at det ikke straffeforfølges av offentlige påtalemyndighetene. 

Dette betyr at det i saker om seksuell trakassering og overgrep i enkelte tilfeller vil kunne fattes klare vedtak om begrensninger i tjenesten, at anklagede offisielt og endelig fratrer sin tjeneste og/eller helt fritas for fremtidig tjeneste i Frelsesarmeen. I de tilfeller dette gjelder, mister vedkommende retten til å bære Frelsesarmeens uniform. 

VII. Kompensasjon og økonomiske forhold
Overgrepsaker kan medføre til krav til økonomiske erstatninger fra organisasjonen. Sivilrettens krav, overveiende sannsynlig, må legges til grunn for avgjørelsen ikke-skyldig eller skyldig. Erstatning kan kreves både fra den krenkede og den anklagende (i de tilfeller hvor vedkommende er funnet uskyldig ved en forelagt dom). I overgrepssaker kan Frelsesarmeen måtte sørge for full offentlig oppreisning og ansvar for at medarbeiders troverdighet og trygghet gjenopprettes. Dette skjer bl.a. ved at stillingen gis tilbake umiddelbart og økonomisk kompensasjon vurderes. 

Det anbefales bruk av juridisk hjelp til å utforme detaljene ved alle typer oppreisning. 

Også faktiske kostnader og utgifter i forbindelse saken, eks.: terapisamtaler, reisekostnader med mer må også vurderes dekket av arbeidsgiver. 

VIII. Plan for oppfølging og evaluering 
Etter at en sak er endelig avsluttet må virksomhetsleder legge en plan for oppfølging av den berørte virksomheten. Med mindre det er bedt om anonymitet fra utsattes side må det gis full informasjon om overgrepet, undersøkelsene og de vedtak som er fattet.

Man bør dessuten foreta en evaluering, der de involverte parter får uttale seg om håndteringen av situasjonen. Leder har ansvaret for at oppsummeringen av saken gjøres skriftlig. Oppsummeringen skal sendes tilsynsmyndigheten og personalsjefen og arkiveres deretter etter gjeldene regler i arkivloven.


4. Kontroll
Hvordan virksomhetene benytter organisasjonens kvalitetssystem dokumenteres årlig i henhold til årsplaner og årsrapporter.

© Copyright 2019

Frelsesarmeens Barn og Unge (FAbU)

  • Facebook Social Icon
  • Instagram Social Ikon